I dag fikk jeg en samtale som jeg ble ganske lei meg av. Den satte en støkk i meg. Den gjorde meg rett og slett utafor. Jeg måtte ut å få luft og prøve å rense hodet, så jeg tok en tur ned til sentrum . Det hjalp ikke så veldig. Men det komiske av alt var at jeg ble spurt om russekort av en liten muslimsk guttebass. Det var nok på grunn av en rød norrøna jakke jeg hadde på meg. Jeg ble tatt for å være ti år yngre enn det jeg er.
Å miste en venn, som venn er ikke noe særlig, spesielt en som man liker veldig godt og har et godt forhold til. Det er faktisk ganske så jævlig, mildt sagt. Det gjør noe med en som person.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg mente alt jeg sa, på godt og vondt, og jeg har svart deg på bloggen min. Jeg er så lei meg, jeg ville ikke at det skulle ende på denne måten. Jeg vil ikke miste deg heller.
SvarSlettja jeg så det.
SvarSlettdet ville ikke jeg heller. utrolig kjipt...
kjipt er ikke ordet her, det gjør vondt!
SvarSlettjeg vil ikke forsvinne, du vil ikke miste meg, men du må gi meg litt tid. jeg håper du kan det, og vil det.
jeg er så glad i deg.
det var nok feil av ordvalget.
SvarSlettjeg har masse tid. det er det jeg har nok av, og tid skal du få.
er veldig glad i deg også.